Egentlig skulle jeg vært ute på byen, drikki øl og festa. Men jeg trur ikke jeg skal ta meg råd til det i dag. Virkeligheten begynner å ta form. Jeg har skjøvet den foran meg i cirka tre år, men nå ser det ut til at den ikke lar seg bevege mer. Jeg har ennå ikke helt klart for meg hvordan den ser ut, men jeg vet den kommer til å gi meg et hardt slag i trynet dersom jeg ikke passer meg. Derfor planlegger jeg økonomi på lørdagskvelden.
Fremtiden er nær. Fremtiden er usikker. Jeg vet ikke hvor mye jeg vil tjene, jeg vet ikke hvor mye jeg må regne med å betale av utgifter i måneden. Budsjettet mitt har med de viktigste postene: boutgifter, mat og tilbakebetaling av lån. I tillegg kommer språkkurs, fiolinundervisning og trening. Ting som for meg også er svært viktige.
Jeg regner med at lønna ikke kommer til å overstige det jeg har hatt de åra jeg har vært student, altså cirka 8000 i måneden, netto. Ikke noe å rope hurra for og jeg har jo klart meg med den summen i tre år. Det er bare det at fra nå av blir utgiftsposten større. Jeg må nok belage meg på å spise nudler og suppe og drikke billig kaffe i alle fall et år eller to eller tre til.
Kjip jobb og dårlig lønn er en dårlig kombinasjon.
Our Broken Garden
2 kommentarer:
Om det er en (mager) trøst, vi er flere i samme båt! Jeg aner ikke hva neste måned vil bringe, men jeg er utelukkende positiv og tror at alt ordner seg for bra folk. Og det er vi jo!
Det er vi jo! og ja, det er en trøst å vite :-)
Jeg har kanskje hatt det for bra (økonomisk sett) de siste åra, sånn at overgangen fra å være student til å være i fulltids jobb føles litt liten. Livet er en kamp.. Jeg har sikkert ikke vondt av å kjempe litt.
Legg inn en kommentar