Ekskursjonsbonanza

Denne uka har vært tidenes ekskursjonsuke. Siste teoriblokk er over og det er bare ei uke til jeg begynner på svennestykket og syv uker til den teoriprøva.

Siden vi var ferdige med pensumet allerede forrige uke, har vi hatt tid til å gjøre andre ting også -se film, ta tidligere Feierabend dvs. ta kvelden. og som sagt dra på ekskursjon.

Mandag: Tur til Warwick-fabrikken i Markneukirchen.

Warwick lager el-basser og spilles av noen av de mest prominente metal-folka i bransjen, i tillegg til diverse dansebandfolk og Bootsy Collins. Warwick omsetter for tjuesju millioner euro i året og har ifølge Wikipedia et overskudd på 700 000,- euro. De stakkars folka som jobber der har ti timers arbeidsdag og en timelønn på cirka tretti kroner. Sjefens behandling av de ansatte er mildt sagt omstritt.

Vel; Fabrikken har tre digre lagerhaller fulle av eksotisk treverk - ovangkol, mahogni, zebrano, ibenholt, palisander. treverk med mønster etter soppangrep, med flammer og striper og prikker og flekker. Treverk i brunt, hvitt, svart, rødt og lilla. Farger man ikke skulle tru at noe naturlig materiale kunne ha. Treverk med unaturlige navn som slangetre, cocobolo, amarant og chacklekuk.

En hel regnskog..









Fredag: Tur til Institutt for Musikkinstrumentbygging i Zwota.

Gutta på dette bortgjemte instituttet driver akustisk måling av musikkinstrumenter. Til det bruker de datamaskiner og romfartsteknologi. Noen ganger henter de inn noen av verdens mest berømte fiolinister for å få en subjektiv klangvurdering av gitarene, fiolinene, klarinettene og trompetene som blir sendt inn til forskjellige konkurranser. Godt gehør og erfaring er fremdeles viktig, men datamaskiner og nøyaktige målinger er med full fart på vei inn i instrumentmakerverdenen også.




Lørdag: spontanreise til Karlsbad i Tsjekkia.

Fredag var det heksebålbrenning og feiring av Valborgsnatta. Vi (Maria, Friedemann og jeg) bestemte oss for å ta en tur til Karsbad (Karlovy Vary). Og for en by!! Karlsbad er en av de mest berømte kurbyene i verden og ligger idyllisk til i Egerdalen mellom elva Eger og skauen. Man ser at denne byen har penger. Annenhver butikk i gamlebyen er en juveler eller et dyrt hotell (for eksempel Grand hotell Pupp) og alt er bygd i rokokko og jugendstil. Overalt er det vannkraner med kildevann. Folk går og tapper på flasker og en slags mugger med tut som sikkert er beregna på turister og vannet holder alt fra tretti til søtti grader og er saltere enn mineralvann.


Vi havna attpåtil midt oppi en matfestival og spiste oss mette for hundre og tjue tsjekkere. Lett.

Søndag: Tur til GEWA i Adorf.

Planen var å kjøpe meg verktøy til en billig penge, men det viste seg at det var en messe vi var på. Interessant likevel. Gewa er et av de største musikkinstrumentfirmaene/-forhandlerne i Europa og har to enorme lokaler bare tjue minutters kjøring fra Klingenthal. Katalogen dems er tykk som en telefonkatalog og de fører alt som har med musikkinstrumenter å gjøre:

- Fører De denne?
- ja, det er klart vi gjør!
- Og denne?
- Ja visst, min herre!
- Men jeg skulle gjerne hatt en sånn også..
- Intet problem, sir! Vi gir Dem denne på kjøpet!

Når de i tillegg gir femti prosent elevrabatt er det ingen grunn til ikke å kjøpe nyttige ting der. Så lenge man har penger..

Neste uke må jeg forsvare oppgaven min om fiolinbunnens tykkelser og dens innvirkning på klangen. Jeg håper å stå..