God påske!

Jeg pleier nesten alltid å anbefale musikk i innleggene mine. Denne gangen skal jeg gi et filmtips i tillegg. Mer om det senere.

I helga har jeg reist masse rundt i Tyskland. Først til Frankfurt for å gå på musikkmessa (fem timers kjøring) og deretter til Hamburg for å treffe venner jeg studerte med i Berlin, som jeg dro til på søndag for å komme meg tilbake til Klingenthal.

Frankfurt var mer eller mindre meningsløst. Like støyete som alltid og færre fiolinmakere enn i fjor. Jeg tenkte å prøve å få meg en jobb hos en av dem, men det kunne jeg visst bare glemme. Ingen som ansetter nybegynnere.. Jeg traff Jaran og noen andre folk fra konsen, da, og Alexander Vestrum. Det var jo hyggelig.

Hamburg var også ålreit. Der har jeg faktisk ikke vært før, så det var på tide å avlegge den byen et besøk. Riktignok fikk jeg ikke se så mye av den -bortsett fra noen S-Bahnstasjoner, Reeperbahn (selvfølgelig), kaianleggene med diverse skipsverft og en pop life-utstilling i Kunsthalle.

Generelt en gøy helg, altså. Dyr, men gøy. Deutsche Bahn ligger nemlig hakket over NSB i pris, selv om jeg har investert i 50%-rabattkort. Forskjell i pris til tross, er det ingenting som skiller på kvalitet. DB leverer nemlig heller ikke varene -i likhet med NSB. På veien til Hamburg måtte jeg sitte på gulvet utenfor kupeen i nesten to timer ekstra på grunn av uvær (!) på vestfronten. Fra Berlin var toget ikke mer forsinka enn at jeg rakk å kjøpe billett før avgang, selv om jeg strengt tatt var to minutter for sent ute.. Ikke så galt at det ikke er godt for noe, altså ;-)

Nok om helga. Nå er det påske. Ferie fra i dag, til og med. helt til neste uke. Jeg skal prøve å skrive åtte sider (på tysk) om fiolinbunnen og dens klanglige betydning..

Til filmen, altså. Jeg ser mye film. Gjerne litt rare. Forrige uke så jeg starten av Adam, en film om en sjenert fyr med asperger. Jeg fikk bare se halvparten av den før Firefox klikka og streamen kutta.. Filmen begynte å bli litt klein akkurat da, så det gjorde ikke så mye, men jeg trur jeg skal gi den en sjangse til. Den virka lovende.

I dag så jeg Away we go. En kanskje enda rarere og definitivt morsommere film om et par som skal ha barn og som reiser rundt på leiting etter deres fremtidige hjem. En av de derre annerledes roadmoviene som markedet flommer over av. Like fullt verdt en kikk. Alexi Murdoch har skrivi noe av musikken:
Laura Marling har gitt ut en ny plate. I Speak Because I Can. Jeg syns den er kjempebra.

Pulse Films har laga dokumentar om Mumford & Sons. Jeg vil på konsert med disse folka. NÅ!!!
Se Gentlemen of the Road Part I og Part II.