Jeg kan bare forklare mitt bloggfravær med at jeg har vært opptatt med skolerelaterte ting. Fra morgen til kveld, så å si. Mer eller mindre. De siste ukene har stort sett gått med til å lakkere to fioliner og lage halser/snekker til to andre. Jeg legger ved noen bilder så dere kan se hvordan det hele artet seg.


Halsen limes på med gripbrett.



Fiolinen er grunnet, beiset og klar for fem lag grunnlakk.



Cirka åtte lag farvelakk pensles på, før fiolinen er klar for omtrent åtte til ti lag dekklakk. Lakken er laget av forskjellige typer harpiks løst i alkohol.





På diskantsiden står en cirka 6 mm tykk, rund lydpinne. Den lages som følger:



Lydpinneinnsettingsverktøy:


Lydpinneinnsetting:



Lakken slipes med olje og sandpapir:



Resultatet etter andre polering:



Klar til å lime på gripbrett og gjøre fiolinen spilleklar:

Bill Frisell ~ Gimme A Holler

Jeg glemte å poste musikk. Denne låta er min favoritt. Alltid.

Jeg begynner å nærme meg bunnen av Maris liste over oppdaterte blogger, så jeg tenkte det var på tide med et nytt innlegg. Dere andre er jo så flinke til å skrive, at jeg nesten skjemmes over min egen manglende skriveglede.

Det er regn og vått og kaldt og enda mer høst enn sist gang jeg skrev at det er høst. Jeg har innviet den nye støpejernstekanna mi med grønn te fra Kina eller no (den som fulgte med kanna - var ikke så veldig god, enkli) og håper å gå fra å drikke masse kaffe til heller å drikke masse te. Så lenge det er varmt er det egentlig ett fett. Men jeg innbiller meg at te er sunnere enn kaffe.

Jeg er nå nettopp kommet hjem fra Markneukirchen. Markneukirchen er Vogtlands fiolinmakersenter. Følgelig fins der en god klangtreforhandler. En riktig så hyggelig fyr med stor bart, blank skalle og lite, men langt hår. Jeg har handlet hos han før og lageret hans ser ut som en blanding av roteloft og isenkramforretning og det er like gøy å gå inn på lageret hans hver gang. Treverk overalt. Gran fra Vogtland, alpegran, flammelønn fra Balkan, Eple- og pæretre fra en eller annens hage, et og annet parktre med fint mønster, Mahogni (det finnes to typer), bubinga og wengé fra sydlige strøk, og ekte Rio palisander. Sistnevnte har en kvadratmeterpris som kan sammenlignes med boligprisene et eller annet sted i Oslo. Dyrere enn jeg tør å tenke på, altså, og heldigvis ikke lagt ut for salg hos klangtreforhandlern i Markneukirchen. Han hadde kun fått i oppdrag å sage ut to finerer av det to centimeter tykke trestykket; nok til to gitarer for en svært heldig kunde.









Men selv om rio palisander frister, fant jeg det jeg skulle ha. Et lokk og to sarger til mitt nye gitarprosjekt: en archtop-gitar. Jeg mangler hals og gripbrett og noen andre småting, men det tar jeg etterhvert. Nå skal jeg bare lage ferdig fiolinen jeg har begynt på (en Stradvari-modell med noen få modifikasjoner) og lakkere ferdig min andre baritone-gitar, så kan jeg sette i gang. Det blir hektisk, men denne gangen har jeg ikke annet valg enn å rekke det før jeg flytter fra Klingenthal i juli neste år.

Coeur de Pirate

Jeg har fått en halv ukes utsettelse på foredraget. Det er gledelig. Da kan jeg bruke tiden på gitarlakk og annet gøy. Første lag grunning er sprayet på - resultatet ser ut til å bli middelmådig, men jeg trur det løser seg ved å slipe det glatt og legge på ett lag til. I morgen er det tørka, og jeg kan slipe det glatt med vann og fint papir. Så skal første lag ordentlig nitrolakk på.

Til helga er det åpen skole i Klingenthal - dere er alle hjertelig velkommen : ) Jeg foreslår denne ruten: Gardermoen-Praha- via Sokolov og Kraslitze- Klingenthal. Eller alternativt Berlin-Leipzig-Zwickau-Klingenthal. Det blir kaker og salat. Vær tidlig ute!

For to uker siden omtrent snubla jeg over den kanadiske sangerinnen/låtskriversken Béatrice Martin. Hun spiller popmusikk under navnet Coeur de Pirate. Jeg får ikke med meg hva hun synger om (har ennå ikke begynt på det franskkurset), men jeg liker det, likevel. Dette er en hit:

Coeur de Pirate || Comme des enfants from Dare To Care Records on Vimeo.

ønskeliste

Siste bursdagsselskapsgjest lunta ut døra i halv seks-tida i dag morges og jeg er ennå litt trøtt etter få timer søvn. Alle spor etter festen er rydda bort og kun en tom ølkasse står igjen som vitne på en vellykket feiring. Jeg baka focaccia med løk, oliven og tomat for første gang og brownies for siste gang. Førstnevnte ble tatt godt i mot av gjester som helst foretrekker tørre og søte kaker. En suksess. Sistnevnte ble nok et sorgens kapittel i min korte kokebok. Om man kan si det på den måten. De snilleste av gjestene hadde til og med med seg hjemmebakt kake.

I dag er jeg nødt til å gjøre en hel del ting. For det første må jeg begynne på foredraget mitt om vogtlandsk fiolinbygging. Jeg har fire bøker liggende på til sammen ti centimeters tykkelse. Foredraget er på ubestemt lengde, men bør helst vare opp mot tre kvarter. Det er cirka 35 minutter lenger enn jeg til nå noensinne har foredratt. Planen er å prøve å blende mitt publikum med bilder i fine farger.

For det andre må jeg slipe gitarene mine med finere papir enn P180 og spraye på et lag grunning. Før jeg gjør det skal jeg lese 22 sider med lakkeringstips og -triks jeg har funnet på et internettforum. Også må jeg huske å vanne gitarhalsene og tette igjen noen hull.

Sist, men ikke minst skal jeg prøve å få tid til å forberede meg på to av de (foreløpig) tre planlagte prøvene vi har til uka. Det er sjelden jeg klarer å starte så tidlig som tre dager før, men så sant jeg ikke sovner i løpet av dagen -etter kun fem timer søvn føler jeg meg overraskende våken- burde jeg rekke å i alle fall lese igjennom stoffet en gang. Kanskje til og med markere viktige ting med gul markeringspenn.

Det er ennå igjen en god del av dagen. Jeg er foreløpig ved godt mot og er innstilt på å bruke dagen fornuftig. Jeg har skulka treninga i dag -strengt tatt burde jeg tatt en siste sykkeltur før vintern setter inn- og alt ligger til rette for at dette skal gå bra.


Nå til det viktigste: ønskelisten. Jeg har jo bursdag og da er det vanlig at bursdagsbarnet kan få lov til å ønske seg en ting. Siden jeg er blitt så gammal, tillater jeg meg å ønske meg to ting. Den første er en bokserie. I et par år nå har jeg lest bøkene om Kaptein James Aubrey og legen Steven Maturin. En genial serie av Patrick O'Brien. Serien er gitt ut i stort format. Innbundet og flott. Upraktisk å ta med på tog og fly, men likevel kommer den høyt opp på ønskelista mi. Ikke la dere skremme av prisen. Det er verdt hver krone!

Det andre ønsket er en kokebok. "Lobscouse and Spotted Dog" - det gastronomiske følget til bokmesterverket, komplett med oppskrifter og forklaringer.

Høst

Det er høst og altfor kaldt til å sitte i sommerhus (beklager -jeg falt for fristelsen..). Stasinabofrua har riktignok et lite håp om at det skal bli varmt igjen, men jeg har mine tvil. Hagepaviljongen står der i alle fall ennå. Nokså malplassert, egentlig, og blir neppe tatt inn før det første snøfallet om et par tre ukers tid. De siste tomatene er høsta inn og det neste nå er vel potetopptaging. I alle fall gikk jeg og dagdrømte nostalgisk om potetferie for ikke så lenge siden. Men ingen fare (for meg selv -potetopptaking er en kald affære), jeg har ikke mulighet til å ta fri før om fire uker. Innen den tid bør den siste pimpernell være pakket og settepotetene ligge i kasse for neste års setting.

















I skrivende stund er pulten min fylt av fiolinmakerbøker, fiolinmakerhistoriebøker og bøker om fiolinakustikk. Jeg skal holde foredrag om Vogtlandsk fiolinbygging om ei uke, så jeg har en del stoff å pløye gjennom. I tillegg har jeg en del franske grammatikkbøker liggende rundt omkring. Planen er å komme meg til Frankrike etter endt utdanning og jobbe. Jeg har orientert meg litt om forholdene der borte med tanke på jobb og bolig og det virker som det kan bli nokså vanskelig. Gode språkkunnskaper er visstnok en nøkkel til å nå målet. Til nå har jeg ikke gjort en eneste av de øvelsene jeg får tilsendt på e-post hver uke..

Inntil jeg får ut fingern og kommer i gang med/i mål med noen av de prosjektene jeg har satt i gang med, øver jeg flittig på 100 kronersfiolinen min og varmer hendene på radiatorovnen som står plassert under skrivebordet.


Wildbirds & Peacedrums har gjort en fin cover av Neil Youngs "Birds". Desverre er det ikke mulig å poste videoen her, så dere må trykke på denne linken for å se den. Det lønner seg.

Jeg har tatt med meg Hornblower-DVD-boksen min og reist tilbake til Klingenthal. Tredje og avsluttende skoleår er i gang, og det er tid for å sette inn høygiret og gjøre en innsats. Jeg har litt å gå på for å få de resultatene jeg vil ha. Det blir beinhardt, men jeg skal gjøre så godt jeg kan. Litt mer om hva jeg skal gjøre det neste året mot slutten av innlegget.


Jeg gikk glipp av det meste av kulturelle arrangementer sommer-Norge hadde å by på også i år. Vingespenn var som sagt et av få høydeppunkter i løpet av mine få ferieuker. Jeg gremmes over at jeg ikke fikk med meg hverken Øya, Anthony and the Johnsons eller noe av oslojazzfestival. Ikke ble det noe alen, heller. Hvis alt går som det skal får jeg kanskje mulighet neste år. Strengt tatt er jeg vel skyld i min egen ulykke.

Altså: hjemme ble det lite bading. Det har jeg rettet på nå. Denne uka har det stort sett vært mellom 20 og 30 grader og ettermiddagene har jeg tilbrakt ved et tjern i skævven et par-tre kilometer vekk herfra. Helt til i dag, da uværet kom tilbake. Forhåpentligvis kommer sola tilbake i morra, for jeg har ikke så mye å gjøre innendørs lenger.

Hvis finværet derimot ikke kommer tilbake og det blir kaldt og vått å være ute, er dette noe av det jeg skal gjøre:

- Lese ferdig Patrick O'Brians 'Post Captain', andre bok i en serie på 20 (jeg regner med å være ferdig med hele serien før jeg
fyller femti).
- Lese Otto Möckels standardverk 'Die Kunst des Geigenbaues'
- Restaurere en gammel harpeleik jeg har stående.
- Bygge ferdig og lakkere de to el.-gitarene jeg ikke er ferdig med.
- Starte et nytt gitarprosjekt. Denne gang en arch-top.
- Kjøpe verktøy.
- Bygge ferdig fiolinen jeg er i gang med.
- Skrive brev til den udugelige oversetteren/teksteren til Hornblower-dvdene om at han er udugelig og ærlig talt burde se seg
om etter et annet yrke. Det samme gjelder oversetteren/teksteren av Master and Commander-dvden. Makan!
- Kjøpe tekanne og begynne å drikke mer te enn kaffe.
- Lære fransk.

Dette er Radiohead:

makes me wanna dance

Tiden teller allerede ned til jeg begynner drar sørover i august. Akkurat fire uker har jeg igjen før jeg sitter ved høvelbenken og er størst på skolen. Nå er jeg hjemme og skal prøve å ta litt ferie.

Min niese Ida er blitt større, men er av en eller annen grunn reddere for meg nå enn da vi så hverandre sist. Kanskje ikke så rart at man er skeptisk til en uflidd, skjeggete og hårete fyr som plutselig oppfører seg som om han bor under eget tak..
















I går var jeg på danseforestilling. Jeg hadde aldri trudd jeg skulle gå på danseforestilling noen gang. Helt siden vi var på russisk ballett med folkehøgskolen har jeg vært skeptisk til denne kunstneriske uttrykksformen. Jeg har jo ikke peiling og lite grunnlag for å skjønne hva det dreier seg om. Danseforestillinga i går -Vingespenn -ga meg imidlertid et positivt inntrykk. En gang må jeg lære meg å ikke dømme på feil grunnlag.


KompaniKontra er et relativt nyoppstarta dansekompani i Larvik. Jentene i kompaniet tar ansvar og bidrar til Larviks kulturliv. Jeg håper Larviks befolkning kjenner sin besøkelsestid og tar turen til Galeiscenen i Stavern for å se Vingespenn. Musikken er komponert av Andreas, Nils Martin og Hans Mathisen.

Jeg kjøpte en cd på onsdag. En jeg har hatt i baktankene i to år: My Deal med Nils Olav Johansen. Jazz med virkelig høy standard. Rett og slett fantastisk.
















PS: overskriften er lånt fra en dokumentar jeg så om Riverdance en gang i gamledager. Den er ikke ment som et uttrykk for et faktisk ønske om å begynne å danse. Bildene er tatt av lokalavisas Andreas Berge.